Lys-akademiet - Ekspert
Lysets fargespekter
To lyskilder kan fremstå somnærmest identiske for det menneskelige øyet, selv om de har en helt ulik spektral sammensetning.
Lysets fargespekter beskriver nøyaktig hvor mye energi den stråler ut på hver enkelt bølgelengde i spekteret. Dette er et av de viktigste verktøyene lysteknikere og forskere bruker, fordi det avslører informasjon som lysstyrke og fargetemperatur alene ikke kan vise.
Ved å forstå denne spektrale fordelingen blir det lettere å forklare hvorfor to lamper med nøyaktig samme fargetemperatur kan skape vidt forskjellige visuelle og biologiske miljøer.
Å måle lys
Ikke alle lysmålinger beskriver det samme. Mens lux måler hvor lyst et lys oppfattes av det menneskelige øyet, forsøker melanopiske måleenheter å anslå hvor sterkt lyset stimulerer de biologiske prosessene som styrer døgnrytmen vår.
Etter hvert som forskningen på lyshelse har utviklet seg, har forskere utviklet nye metoder for å evaluere lysmiljøer – metoder som går langt utover tradisjonelle målinger av lysstyrke. Disse verktøyene hjelper forskere med å bedre forstå hvordan lys påvirker både synet og biologien vår.
Vårt spektroradiometer (se bildet) måler skadelig blått lys (Ebi), fargetemperatur (Kelvin), fargegjengivelse (CRI) og mye mer.
Fotobiomodulasjon
Fotobiomodulasjon er det vitenskapelige begrepet som beskriver hvordan bestemte bølgelengder av lys påvirker kroppen vår biologisk.
Forskere er spesielt interessert i røde og nærinfrarøde bølgelengder, fordi disse ser ut til å ha evnen til å nå inn i vevet under huden og påvirke prosessene i cellene våre.
Et sentralt forskningsområde fokuserer på mitokondriene – strukturene som er ansvarlige for å produsere det meste av cellenes energi. Selv om forskningen stadig utvikler seg, har fotobiomodulasjon blitt et av de mest aktive feltene innen moderne lys- og helsevitenskap.
Irradians
Innen lysterapi er intensitet bare en del av ligningen.
Forskere måler ofte irradians, som beskriver hvor mye lysenergi som faktisk treffer en bestemt overflate. Eksponeringstid er likevel vel så viktig, ettersom den totale dosen avhenger av både intensiteten og varigheten.
Dette forklarer hvorfor sterkere lys ikke alltid er bedre; forholdet mellom dose og respons kan være overraskende sammensatt. Å forstå disse prinsippene er helt avgjørende når man skal vurdere lysterapiutstyr og vitenskapelige studier.
Aktivering på cellenivå
Nærinfrarødt lys befinner seg like utenfor den synlige, røde delen av lysspekteret. Til forskjell fra synlig lys kan ikke disse bølgelengdene oppfattes av det menneskelige øyet, men de har likevel evnen til å trenge dypere inn i kroppen enn de fleste synlige lysfarger.
Denne dype cellulære inntrengningen gjør at lyset når helt inn til mitokondriene – cellenes energifabrikker som produserer ATP (adenosintrifosfat), det livsviktige drivstoffet som gir energi til kroppen vår.
Nettopp denne egenskapen har gjort nærinfrarødt lys til et av de viktigste forskningsområdene innen fotobiomodulasjon. Forskere fortsetter å undersøke hvordan de ulike bølgelengdene påvirker huden, musklene, blodkarene og alt det andre vevet i kroppen vår.
Fiolett - fremtiden superlys?
De fleste diskusjoner om helsebringende belysning handler om å redusere eksponeringen for blått lys etter solnedgang. Nå undersøker imidlertid enkelte forskere om fiolett lys kan tilby en alternativ tilnærming.
Selv om både fiolett og blått lys befinner seg i den kortbølgede delen av spekteret, påvirker de øyet på ulik måte og kan utløse helt forskjellige biologiske responser. Forskningen på dette området er fortsatt i startfasen, men den belyser et viktig poeng: Fremtidens belysning handler kanskje ikke bare om å fjerne bestemte bølgelengder, men om å forstå hvordan hele lysspekteret påvirker menneskelig biologi.
